Helsepolitisk arbeid

Gode pasientforløp

Vårt arbeid med Standardiserte pasientforløp for kreftområdet finner du her. Formålet var å strømlinjeforme forløpet for de enkelte pasientgrupper slik at man ikke skulle oppleve unødvendig ventetid i systemet og dermed sløsing med ressurser både for pasient og helsevesen.

 

Likebehandling av ulike pasientgrupper

På Arendalsuka tirsdag 18. august 2015 holdt daværende styreleder Stine Buan appellen Gi hver enkelt pasient en like sterk stemme!
Bakgrunnen var den forskjellsbehandlingen vi så, og fortsatt ser, mellom ulike diagnosegrupper fra helsetjenestens, men også fra myndighetenes side: Noen grupper får betydelig mer enn andre. I stortingsmelding 34 (2015-2016) la regjeringen fram forslag til nye prioriteringskriterier for helsetjenesten, men strukturene ligger der allerede og opprettholder tidligere skjevheter. Hvis du vil ha eksempler på ulikheter mellom diagnosegrupper kan du lese Den gule posten 3_2016.

Dele koden for hematuri i ICPC-2 i to

iCPC-2 er den internasjonale klassifikasjonen for primærhelsetjenesten. Hvert land har sin oversatte versjon, tilpasset nasjonale forhold. Vi ønsker at koden for hematuri, altså blod i urinen, skal  deles i to slik at man får ulike koder for hhv. synlig blod i urinen (makrohematuri) og ikke-synlig blod i urinen (mikrohematuri). Grunnen til dette er at synlig blod i urinen skal utløse begrunnet mistanke om blærekreft og føre til at pasienten straks henvises til standardisert pasientforløp for blærekreft.
Se vårt forslag her: En liten kodeendring redder liv.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) har spurt helseminister Bent Høie om dette, og her var hans svar: Svar fra helseminister Høie på spm om kodedeling, og vi siterer: «Det opplyses fra Helsedirektoratet at de vil vurdere å se nærmere på koder og takster ved hematuri  i det videre arbeidet  med blærekreft.» Datert 28.10.16. Vi undres: Når har de vurdert ferdig OM de skal se nærmere på kodene for hematuri?

 

Flere urologer

Mange blærekreftpasienter har opplevd forsinkelser, utsettelser og «pseudokonsultasjoner»; de tas inn hos en uroterapeut eller en annen helsearbeider og gis en «liksom-konsultasjon» for at sykehuset skal kunne hake av for «har oppfylt ventelistegarantien» ved at pasienten har vært på sykehuset innen en viss frist.  At pasientene ikke fikk den undersøkelsen de skulle hatt, registreres ikke i systemet. Det har vært verre noen steder enn andre, og verre i noen perioder enn andre. Ingen, iallfall ikke legene, liker denne praksisen, men hva skal legene gjøre når ressursene ikke strekker til?

I tillegg ser vi at andre oppgaver enn ren pasientbehandling blir stemoderlig håndtert: pasientene får ofte for lite informasjon, det har til tider vært liten innsats for å lage gode retningsinjer og pasientforløp, og det foregår veldig lite forskning og utvikling innen blærekreftfeltet; det er stort behov for flere urologer som kan delta med klinisk kompetanse i studier på blærekreft nå som vi endelig har fått finansiert noen studier og legemiddelindustrien har begynt å gjøre studier med immunterapi mot blærekreft. I tillegg mangler vi noe så alvorlig som et nasjonalt kvalitetsregister på blærekreft.

Vi har sett at det er 4 gynekologer her i landet for hver urolog – er det rimelig? Les vårt saksframlegg her: Flere urologer.

 

Cystoskopisykepleiere

Blærekreftforeningen ønsker å øke cystoskopikapasiteten ved å la spesialutdannede sykepleiere gjøre cystoskopi, slik de allerede har gjort i en rekke land: England, USA og Australia i tillegg til andre land i Norden. Helsedirektoratet gjorde en evaluering av «oppgaveglidning» mellom leger og sykepleiere i Norden i 2013.

Erfaringene var gode, og til tross for litt motstand fra urologene har de to første norske sykepleierne  nå vært i Lund i Sverige og tatt denne videreutdanningen. Den ene jobber på Ahus, den andre i Haugesund etter det vi har hørt. Pasientene ønsker denne utviklingen velkommen og håper det snart blir flere cystoskopisykepleiere.
Søknadsskjema og informasjon ligger her: www.rsu.se/utbildning., frist for søknad til kurset som starter i januar 2019 var 15.10, neste frist er 15.02.19. Kurset koster 20 000 SEK ex. mva. + reise og opphold, og vi håper politikerne kan gjøre tiltak for å lette kostnaden for de sykepleierne som ønsker å ta dette kurset.