Om blærekreft

Flere enn du tror
Blærekreft rammer hvert år ca. 1750 nordmenn. I gjennomsnitt er en av disse faktisk i tenårene, og hele 50 av de nydiagnostiserte hvert år er under 50 år, ifølge statistikk fra Kreftregisteret. Over 15.700 personer lever med, eller har overlevd blærekreft bare her i landet. Av de som får sykdommen er ca 70% menn og 30% kvinner.

Årsakene er som ved annen type kreft, ikke sikker, men det er likevel noen risiskofaktorer som utpeker seg.  Det er likevel greit å merke seg at noen kan leve godt og lenge uten å få blærekreft til tross for at alle risikofaktorer er til stede, mens andre får blærekreft selv om de bare lever med få kjente faktorer i sine liv. Her er noen risikofaktorer:

• Røyking er ubestridt, også når det gjelder blærekreft (også passiv)
• Kjemikaler fra industrien (spesielt ulike fargestoffer, disel, løsemidler )
• Noen typer medisiner og kosttilskudd mistenkes også å ha ugunstig effekt
• Arsenikk i drikkevannet (Science Direct)
• Lite væske/ vann (man får ikke skyllet blæren ofte nok)
• Kronisk blærekatarr/ infeksjoner
• Familie historie (men er i liten grad arvelig)
• Kjønn, alder, medfødt defekt/sykdom
• Tidligere stråle/ cellegiftbehandling

En alvorlig, men ikke håpløs sykdom
Blærekreft tar minst ett liv i Norge hver eneste dag, men over 70% av pasientene overlever i minst 5 år etter diagnos. Kommer man til urolog i tidlig fase, mens svulsten(e) bare vokser i overflaten av blæreveggen, er overlevelsen hele 95%. Dessverre er det slik at kvinner oftere enn menn får stilt diagonesen for sent. Derfor er opplysning og mer kunnskap om sykdommen viktig.

En sykdom med store variasjoner
Blærekreft har mange ansikter. Noen pasienter blir oppdaget tidlig, har en eller noen få overflatiske svulster som fjernes med en enkel uthøvlingsoperasjon som man restitueres etter i løpet av noen få dager, og det er det.

Andre opplever at sykdommen har vokst inn i muskellaget i blæreveggen og må derfor fjerne hele blæra og få laget en ny urinavledning. Det er en stor påkjenning og en livsendrende operasjon. Dessverre er det også noen som opplever at sykdommen har spredt seg til andre deler av kroppen, og må gjennom svært krevende behandling for å forsøke å hindre eller forsinke videre utvikling.

Blærekreft er den kreftsykdommen som oftest kommer tilbake. Det er viktig å skille mellom lokalt tilbakefall når nye svulster dukker opp i blæreslimhinna, og tilbakefall utenfor blæra som indikerer spredning av sykdommen, For å unngå det siste vil du som er diagnostisert med blærekreft bli fulgt tett opp av urologer enten livet ut, eller til de er trygge på at sykdommen ikke har større sannsynlighet for å komme tilbake hos deg enn hos noen annen.

De vanligste symptomene er:

• Blod i urinen 
• Vannlatingsplager eller endringer i vannlatingsmønstret
• Hyppigere vannlatning
• Smerter, ømhet, svie

Ved kreft i urinleder eller nyrebekken, vil symptomene ofte være flere og andre. Som f.eks smerter i korsrygg, hodepine, vektnedgang og redusert allmennstilstand. Det er viktig å huske på at de aller fleste symptomer fra urinveiene er forårsaket av godartede lidelser.  Blod i urinen, uten andre symptomer forekommer også ved steiner, infeksjoner og andre sykdommer i urinveiene. Vannlatningsplager kan også oppstå dersom man får en betennelse i blære/urinrør og hos kvinner i eller etter overgangsalder.

Men ikke vent med å søke lege dersom du oppdager blod i urinen!
Har du det og andre lidelser er utelukket, skal fastlegen henvise deg til blærekreftforløpet på nærmeste sykehus med urologisk fagkompetanse. Der vil du få en cystoskopi, en kikkertundersøkelse av blæras innside (les mer om det her). Bildediagnostikk (ultralyd, CT, MR) er ikke detaljert nok til å påvise små blæresvulster eller det som kalles «flate lesjoner» i tidlig stadium.

I noen tilfeller gir ikke sykdommen noen symptomer, men oppdages ved en tilfeldighet. Da heldigvis som oftest, på et tidlig stadie.

Det er verdt å merke seg at det finnes andre undertyper av blærekreft enn den mest vanligste, som f.eks. carcinoma in situ (flate lesjoner kalles de ofte), eller Urotehlial Carcinoma som starter i urinlederen eller i nyren. Disse opptrer på en annen måte enn det som er skissert over.

Kilder: Cancer in Norway, Kreftregisterets årlige publikasjon, Kreftegisterets datautleveringsenhet og publiserte fagfellevurderte artikler om blærekreft.

Nøkkeltall for blærekreft 2018

Antall nye tilfeller:
Menn: 1239
Kvinner: 509

Rater – antall tilfeller per 100.000
Menn: 48,1
Kvinner: 16,8

Fem-års relativ overlevelse:
Menn: 78,2 %
Kvinner: 70,4 %
(for perioden 2014-2018)

Kreftoverlevere  – begge kjønn
14.887 personer per 31.12.2018

Dødsfall
Menn: 233
Kvinner: 86

Akkumulert risiko for å utvikle blærekreft fram til 75 års alder – (2014-2018)
Menn: 2,7 %
Kvinner: 0,9 %

Tallene er hentet fra Cancer in Norway 2018 og Dødsårsaksregisteret